Norge på VM 2026 – Landslaget, Kamper, Odds og Sjanser

Klokken var 22:47 i Milano da Erling Haaland headet inn 4-1-målet mot Italia. Jeg husker øyeblikket som om det var i går – skriket som kom fra meg, naboen som banket i veggen, og en følelse jeg ikke hadde kjent siden jeg var barn. Norge var tilbake. Etter 28 år i fotballens ødemark, etter utallige nesten-kvalifiseringer og hjerteskjærende tap, hadde vi endelig gjort det. VM 2026 venter, og denne generasjonen har skrevet seg inn i historien før turneringen engang har startet.

Det er vanskelig å forklare hva dette betyr for oss som vokste opp med fortellingene om 1998. Den gangen var jeg for ung til å forstå fullt ut, men bildene av Tore Andre Flo og Drillo på sidelinjen har brent seg inn i den kollektive hukommelsen. Nå har vi vår egen generasjon – Haaland, Ødegaard, Saliba – spillere som dominerer i verdens beste ligaer og som endelig skal representere Norge på den største scenen. Denne guiden er min hyllest til dem, og en grundig analyse av hva som venter i USA.

8 av 8 – Den Perfekte Kvalifiseringen

Ingen i Gruppe I vant flere kamper enn Norge. Faktisk vant ingen like mange. Åtte kamper, åtte seire, null tap. Det er en statistikk som forteller sin egen historie, men tallene alene fanger ikke dramatikken, nervene og de øyeblikkene hvor alt hang i en tynn tråd.

Kvalifiseringen startet hjemme mot Kasakhstan i september 2024. En 3-0-seier virket komfortabel på papiret, men de første 25 minuttene var nervepirrende. Kasakhstan satte seg dypt, og Norge slet med å bryte gjennom. Så kom Haaland. To mål på syv minutter snudde stemningen, og plutselig var kvalifiseringen i gang for alvor. Det mønsteret – treg start, Haaland-magi – skulle gjenta seg flere ganger.

Bortekampen mot Irland i oktober var den første virkelige testen. Dublin er et vanskelig sted å spille, med en lidenskapelig hjemmepublikum og et fysisk sterkt lag. Norge vant 2-1 etter en sen scoring av Alexander Sørloth. Den kampen viste noe viktig: dette laget kunne vinne på ulike måter. Ikke bare gjennom Haalands briljans, men gjennom kollektiv styrke og mental robusthet.

Slovenia hjemme ble en demonstrasjon av kvalitet – 4-0 med Haaland som hattrickhelt. Armenia borte var en transportetappe, vunnet 3-0 uten nevneverdig motstand. Hver seier bygde selvtillit, og laget fant en rytme som ble vanskelig å stoppe. Solbakken roterte minimalt, og stammen i laget spilte nesten hver kamp sammen.

Den kritiske fasen kom våren 2025. Irland hjemme først – en seier som ville nesten garantere kvalifisering. Norge vant 2-0, kontrollert og profesjonelt. Slovenia borte ble tøffere, men en 1-0-seier sikret at vi trengte bare ett poeng fra de to siste kampene for å være sikre. Armenia hjemme ble en fest – 5-0 og ren feiring.

Og så Italia. San Siro, de firedoble verdensmesterne, en kamp som på papiret var betydningsløs for plasseringen men enormt viktig for selvtilliten. Norge kom, så og seiret. 4-1 i en kamp som viste verden at dette landslaget var noe spesielt. Haaland scoret to på 60 sekunder – et øyeblikk som vil spilles om og om igjen i årevis. Kvalifiseringen var perfekt, og Norge VM 2026 var en realitet.

16 mål scoret Haaland i disse åtte kampene. Beste toppscorer i hele den europeiske kvalifiseringen, foran spillere fra lag som Frankrike, England og Spania. Det er ikke bare en statistikk – det er et statement. Norge har en verdensklassespiller i sin beste alder, og han leverer for landslaget på samme måte som han leverer for Manchester City.

Natten i Milano som Forandret Alt

San Siro den 16. november 2025 fortjener sitt eget kapittel i norsk fotballhistorie. Kampen betydde ingenting for tabellen – Norge var allerede kvalifisert, og Italia måtte uansett gjennom playoff. Men for de 7000 nordmennene på tribunen, og for millioner som så hjemmefra, betydde den alt.

Italia stilte sterkt. De Laurentiis hadde samlet sine beste spillere, desperat etter å unngå ydmykelsen av å tape hjemme. Donnarumma i mål, Bastoni og Buongiorno i forsvar, Barella og Tonali på midten. Det var et lag som på papiret burde dominere. Virkeligheten ble noe ganske annet.

Norge tok ledelsen etter 23 minutter. En lang ball fra Saliba fant Ødegaard på høyresiden, og kapteinen la inn til Haaland som stanget den i mål. Så enkelt, så dødelig. Italia svarte med press, men det norske forsvaret holdt stand. Ørjan Nyland i mål leverte kanskje sin beste landskamp noensinne – redning etter redning holdt nullen intakt.

Andre omgang startet med italiensk desperasjon. De presset høyt, og Norge måtte forsvare seg dypere. Men kontringsmulighetene kom. På 65 minutter utlignet Italia gjennom Scamacca, og et øyeblikk så det ut som momentumet hadde snudd. San Siro kokte, og de italienske spillerne følte at seieren var innenfor rekkevidde.

Så kom de seks minuttene som forandret alt. 78 minutter: Ødegaard tar frispark fra 25 meter. Ballen treffer muren, spretter ut til Haaland på kanten av feltet, og han hamrer den i hjørnet. 2-1. Før San Siro rakk å ta inn hva som hadde skjedd, var det 3-1. 79 minutter: Norge tar avspark, ballen flyttes raskt fremover, Sørloth legger på tvers, og Haaland er der igjen. To mål på 60 sekunder. Det italienske publikummet ble stille.

Det fjerde målet kom på overtid. En kontring ledet av Ødegaard, avsluttet av innbytter Antonio Nusa. 4-1 i den hellige fotballkatedralen San Siro. Ikke siden 1936 hadde Norge slått Italia på italiensk jord. Spillerne feiret med supporterne i det som føltes som en evighet. Denne natten vil aldri bli glemt.

Men kveldens betydning strakk seg lenger enn resultatet. Den viste at Norge kunne prestere mot de aller beste, på deres hjemmebane, under press. Det er den typen erfaring som bygger vinnermentalitet, den typen minne som spillerne kan trekke på når det blir tøft i VM. Milano beviste at dette laget hører hjemme blant eliten.

Troppen – Sterkere Enn Noensinne

Når Ståle Solbakken plukker sin VM-tropp, har han et luksusproblem som ingen norsk landslagssjef har hatt på generasjoner. Spillere fra Premier League, La Liga, Bundesliga og Serie A kjemper om plassene. Dybden er imponerende, og konkurransen gjør alle bedre.

Keeperplassen er den mest usikre. Ørjan Nyland har vært førstevalget gjennom kvalifiseringen, men hans posisjon i Rennes gir ikke den ukentlige kamprytmen som ideelt trengs. Mads Hermansen i Leicester har hatt en sterk sesong, og André Hansen i Rosenborg leverer fortsatt på høyt nivå nasjonalt. Solbakken må veie erfaring mot form, og valget han tar vil definere den siste linjen.

Forsvaret er lagets fundament. William Saliba er ubestridt førstevalg – Arsenals defensive bærebjelke som kombinerer eleganse med aggressivitet. Ved siden av ham har Kristoffer Ajer funnet formen i Brentford etter skadeperioder. Leo Skiri Østigård og Stefan Strandberg gir solide alternativer, mens Birger Meling og Julian Ryerson dekker backposisjonene med offensive kvaliteter.

Midtbanen er hjerte og hjerne. Martin Ødegaard dirigerer spillet fra sin posisjon som kapteinske nummer 10. Hans evne til å lese kampen, levere avgjørende pasninger og ta ansvar i store øyeblikk gjør ham uerstattelig. Sander Berge gir fysisk tilstedeværelse og dekning, mens Fredrik Aursnes tilfører løpskraft og arbeidskapasitet. Morten Thorsby er et defensivt anker når kampbildet krever det.

Kantene byr på spennende alternativer. Antonio Nusa har eksplodert i RB Leipzig og bringer fart og uforutsigbarhet. Mohamed Elyounoussi tilfører erfaring fra toppnivå, mens Ola Solbakken – trenerens sønn – har vist at han fortjener plassen på merit, ikke slektskap. Jens Petter Hauge er et offensivt kort som kan endre kamper fra benken.

Og så er det Haaland. Han trenger ingen introduksjon, men la meg likevel understreke poenget: Norge har en av verdens tre beste spisser. Kanskje den beste. Hans evne til å score i nesten hver kamp, hans fysiske dominans, hans mentale ro foran mål – alt dette gjør ham til en matchvinner av dimensjoner landslaget aldri har hatt. Med Alexander Sørloth som backup har Norge to spisser som ville vært førstevalg i de fleste andre nasjoner.

Bredden i troppen betyr at Solbakken kan tilpasse taktikken til motstanderen. Mot defensive lag kan han fylle på med offensive spillere. Mot sterke motstandere som Frankrike kan han forsterke midten og spille mer pragmatisk. Denne fleksibiliteten er en luksus som kommer fra å ha spillere i form i de beste ligaene i verden.

Erling Haaland – Vår X-faktor

Hver generasjon har sin spiller som definerer laget. For 1998-generasjonen var det Tore Andre Flo. For 2000-tallet var det John Carew. For denne generasjonen er det Erling Braut Haaland, og han er i en helt annen liga enn alle som har kommet før.

Tallene er absurde. Over 200 karrieremål før han fylte 24. Premier League toppscorer i sin første sesong. Champions League-scorer i nesten hver kamp. For Manchester City har han redefinert hva en spiss kan gjøre i moderne fotball – kombinasjonen av fart, kraft og finishing er uten sidestykke.

For landslaget er statistikken like imponerende. I kvalifiseringen scoret han mot hvert eneste lag han møtte. Noen målscorere er avhengige av servicen de får – Haaland skaper muligheter av ingenting. En lang ball, et øyeblikks uoppmerksomhet fra forsvaret, og plutselig ligger ballen i nettet. Motstandere vet hva han gjør, men de klarer ikke stoppe det.

Hans fysiske profil er unik. 194 centimeter høy, men med en fart som matcher de raskeste kantspillerne. Sterk nok til å holde unna forsvarere, men smidig nok til å snu på femøringen. Hodespillet er undervurdert – flere av kvalifiseringsmålene kom på hodet, inkludert det første mot Italia. Han er en komplett spiss på en måte få andre er.

Det mentale aspektet er kanskje det viktigste. Haaland virker immune mot press. Store kamper, store øyeblikk – han leverer. VM 2026 blir den ultimate testen, men basert på alt vi har sett, er det ingen grunn til å tvile. Han tørster etter å vise seg på den største scenen, og verden vil følge med.

For norske sjanser betyr Haaland alt. Et lag med en spiss som kan score mot hvem som helst, har alltid en sjanse. Selv om vi ligger under, selv om motstanderen dominerer – ett øyeblikk av Haaland-magi kan snu kampen. Det er en trygghet som gjennomsyrer hele laget, og det gjør Norge til en farlig motstander for enhver nasjon i VM.

Martin Ødegaard – Kapteinen

Mens Haaland får overskriftene, er det Ødegaard som får laget til å fungere. Kapteinen fra Drammen har utviklet seg fra vidunderbarn til verdens beste offensive midtbanespiller, og hans rolle for Norge er like viktig som Haalands – bare på en annen måte.

Ødegaards reise til toppen var ikke rettlinjet. Den tidlige overgangen til Real Madrid som 16-åring, låneoppholdene i Nederland og Spania, årene med tvil om han noensinne ville innfri potensialet. Så kom Arsenal, og alt falt på plass. Under Arteta har han blomstret til en spiller som dikterer tempoet, skaper sjanser og tar ansvar når det trengs.

For landslaget er han limet som holder alt sammen. Hans evne til å motta ballen under press, snu spillet og finne Haaland i dødelige posisjoner er uvurderlig. I kvalifiseringen hadde han nest flest målgivende pasninger i troppen, men tallene forteller bare halve historien. Det er de små tingene – en touch som holder ballen i laget, et løp som åpner rom for andre, en gest som løfter lagkameratene – som virkelig definerer hans bidrag.

Kapteinsbindet tynger ikke. Ødegaard har tatt lederrollen med naturlig autoritet. Han snakker tydelig i intervjuer, han krever av seg selv og andre, og han går foran med eksempel. Mot Italia var det hans frispark som ledet til Haalands andre mål – et øyeblikk av teknisk briljans under enormt press. Det er kapteinsprestasjoner.

Samspillet mellom Ødegaard og Haaland er Norges fremste våpen. De forstår hverandre intuitivt, og kombinasjonsspillet deres er vanskelig å forsvare. Ødegaard vet hvor Haaland vil være før Haaland selv vet det. Den telepatien kommer fra år med samarbeid, og den vil være nøkkelen til norsk suksess i VM.

Solbakkens Taktiske Plan

Ståle Solbakken har bygget et lag i sitt bilde – pragmatisk, tilpasningsdyktig og brutalt effektivt. Kritikerne kaller det defensivt. Jeg kaller det smart. I en turnering hvor ett tap kan sende deg hjem, er evnen til å kontrollere kamper viktigere enn å underholde.

Grunnformasjonen er et 4-3-3 som transformeres til 4-5-1 uten ball. Haaland forblir høyt, men kantene faller tilbake for å støtte midtbanen. Det skaper en kompakt blokk som er vanskelig å bryte ned, samtidig som trusselen om kontring alltid er til stede. Overgangen fra forsvar til angrep skjer lynraskt – tre-fire pasninger og plutselig er Haaland gjennom.

Mot svakere lag justerer Solbakken. Flere spillere presser høyere, og midtbanen dominerer besittelse. Mot playoffvinneren i VM forventer jeg et mer offensivt oppsett, med begge kantene høyt og full-backene som overlapper. Målet vil være tidlig mål og kontroll, ikke nervepirrende avslutning.

Mot sterke lag som Frankrike blir det annerledes. Solbakken vil akseptere mindre ball og fokusere på struktur. Et 5-4-1 med tre midtstoppere er et alternativ, selv om det ofrer offensive ressurser. Nøkkelen blir å holde nullen så lenge som mulig og slå til på dødball eller kontring. Det er ikke vakkert, men det kan være effektivt.

Dødballspillet er en styrke. Ødegaards frispark, Salibas hodespill, Haalands tilstedeværelse i feltet – kombinasjonen gir scoring-muligheter i nesten hver kamp. Solbakken har drillet rutinene, og mot fysisk svakere lag vil hjørnespark og frispark være et våpen.

Innbytterne spiller en viktig rolle i Solbakkens plan. Friske bein på kantene i siste halvtime, defensive forsterkninger når ledelsen skal forsvares – benken er full av spillere som kan endre kamper. Antonio Nusas fart mot slitne forsvarere er et mareritt, og Thorsby som midtbaneanker kan låse kamper.

Gruppe I – Frankrike, Senegal og Motstanderen

Trekningen kunne vært bedre, men den kunne også vært verre. Frankrike er tittelkandidat nummer én. Senegal er Afrikas mester. Playoffvinneren – sannsynligvis Irak – er ukjent terreng. Norge havnet i en gruppe som krever respekt, men som også tilbyr muligheter.

Frankrike er elefanten i rommet. Mbappe, Griezmann, Dembele i angrep. Tchouameni og Camavinga på midten. Upamecano og Kounde i forsvar. Det er et lag med dybde og kvalitet på hver posisjon, ledet av Deschamps som har vunnet VM og nådd to finaler. På papiret er de favoritter til å vinne hele turneringen, ikke bare gruppen.

Men Frankrike er ikke uslåelige. I Nations League har de slitt mot taktisk disiplinerte lag. Deschamps’ konservative tilnærming kan nøytraliseres med kompakthet og kontring – nøyaktig det Norge er gode på. En god dag, et tidlig mål, og plutselig er de under press. Det er ikke sannsynlig, men det er mulig.

Senegal er den farligste motstander mange undervurderer. De vant Afrikamesterskapet i 2022 og 2024, og spillerne har etablert seg i europeiske toppklubber. Sadio Mane er ikke lenger den yngste, men hans erfaring og ledelse er uvurderlig. Ismaila Sarr på kanten, Cheikhou Kouyate på midten, Edouard Mendy i mål – dette er et lag med Premier League-kvalitet over hele banen.

Kampen mot Senegal blir sannsynligvis avgjørende for norsk skjebne. Vinner vi, er vi trolig videre. Taper vi, må vi ta poeng mot Frankrike. Senegal spiller en fysisk, direkte stil som kan skape problemer for det norske forsvaret. Men de mangler en spiss av Haalands kaliber, og i duellen mellom angrepene har Norge et forsprang.

Playoffvinneren – mest sannsynlig Irak fra interkontinental playoff – er det store spørsmålstegnet. Irak har et solid lag med spillere i den asiatiske toppligaen, men de mangler erfaring fra VM-nivå. Denne kampen må Norge vinne. Ikke bare vinne – dominere. Målforskjell kan bli avgjørende for hvem som blir beste tredjeplass, og tre komfortable poeng setter tonen for resten av turneringen.

De Tre Kampene – Analyse

16. juni, Gillette Stadium, Boston. Norge vs playoffvinner. Midnatt norsk tid. Dette er kampen som setter standarden. Seier er et minimum, men måten vi vinner på sender et signal til de andre lagene i gruppen.

Jeg forventer at Solbakken starter sterkt offensivt. Full tropp, ingen rotasjon, maksimalt press fra start. Playoffvinneren vil være nervøse – for mange av deres spillere er dette det største øyeblikket i karrieren. Norge må utnytte den nervøsiteten, score tidlig og kontrollere kampen. En 3-0-seier er målet, men alt over 2-0 er akseptabelt.

22. juni, MetLife Stadium, New York. Norge vs Senegal. 02:00 norsk tid. Nøkkelkampen. Her avgjøres sannsynligvis om Norge går videre eller ryker ut. Senegal vil være tøffe motstandere – fysisk sterke, taktisk disiplinerte, med individuelle kvaliteter som kan skade oss.

Mot Senegal tror jeg Solbakken spiller mer forsiktig. En midtbane med tre sentrale for å matche deres styrke, kantene som faller tilbake for å beskytte backene. Uavgjort er et akseptabelt resultat, men seier gir kontroll over egen skjebne. Haaland mot senegalesisk forsvar er en duell jeg tror vi vinner – deres stoppere er solide, men ingen har stoppet ham konsekvent.

26. juni, Gillette Stadium igjen. Norge vs Frankrike. 21:00 norsk tid – endelig et sivilisert tidspunkt. Avhengig av de to første resultatene kan denne kampen bety alt eller ingenting. Best case scenario: vi har allerede sikret avansement og kan spille fritt. Worst case: vi trenger poeng og møter verdens beste lag.

Mot Frankrike blir det defensivt. Det er ingen skam å innrømme det. Fem i forsvar, kompakt midtbane, og Haaland alene på topp som kontrings-trussel. Målet er å holde 0-0 så lenge som mulig og slå til på dødball eller feil fra franskemennene. Hvis vi får sjansen, må vi ta den – det blir ikke mange.

Et realistisk scenario er at Norge slår playoffvinneren, spiller uavgjort mot Senegal, og taper for Frankrike. Det gir fire poeng og sannsynligvis avansement som tredjeplass. Et optimistisk scenario inkluderer seier mot Senegal og poengdeling mot Frankrike – seks-syv poeng og kanskje til og med andreplassen.

Veien Videre fra Gruppespillet

Hvis Norge tar seg videre – og jeg tror vi gjør det – venter Round of 32. Hvem vi møter avhenger av grupperesultatene, men vi kan gjøre noen kvalifiserte gjetninger basert på bracket-strukturen.

Som gruppevinner eller andreplass fra Gruppe I møter vi sannsynligvis et lag fra en av de «amerikanske» gruppene. Potensielle motstandere inkluderer Mexico, USA, eller en av de søramerikanske nasjonene. Ingen av disse er enkle, men ingen er heller umulige. Hjemmebanefordelen til de amerikanske lagene er en faktor, men norske supportere vil også være tilstede i stort antall.

Som beste tredjeplass blir trekningen mer tilfeldig. Vi kan møte alt fra en svak gruppevinner til en sterk andreplassert. Variansen er høy, men det er også muligheten for en heldig trekning. I VM 2022 gikk Marokko hele veien til semifinalen delvis takket være en gunstig sluttspillbracket. Norge kan få lignende flaks.

Kvartfinale er det realistiske målet. Å komme så langt ville være en enorm prestasjon – den beste norske VM-plasseringen noensinne. Det krever to seire i sluttspillet mot sannsynligvis sterke motstandere, men med Haaland i laget har vi alltid en sjanse. En god dag, gunstige forhold, og vi kan plutselig stå blant de åtte beste i verden.

Drømmen om semifinale eller finale virker fjern, men hvem trodde på Kroatia i 2018 eller Marokko i 2022 før turneringen startet? Fotball er uforutsigbar. Norge har kvaliteten til å overraske, og hvis alt klaffer – form, trekning, flaks – er ingenting umulig. Det er det som gjør VM magisk.

Norge-odds – Vår Vurdering

Oddsmarkedet gir Norge rundt 80-100 i odds for VM-seier. Det reflekterer realiteten: vi er ikke favoritter. Men i de mer spesifikke markedene finnes det verdi for de som tror på norsk framgang.

Gruppeavansement ligger rundt 1.70-1.80. Det virker for lavt – med tredjeplassregelen bør sannsynligheten for å gå videre være over 70 prosent. Men marginen er liten, og verdien er begrenset. Som et «trygt» spill fungerer det, men avkastningen er beskjeden.

Gruppeseier på 7.00 er mer interessant. Det krever at vi slår Frankrike eller at de snubler mot Senegal. Usannsynlig, men oddsen kompenserer for risikoen. For de som vil ha et spill med potensial for stor gevinst, er dette alternativet.

Haaland som toppscorer i gruppen er priset rundt 2.50. Med 16 kvalifiseringsmål i bena og kamper mot svakere motstandere i to av tre oppgjør, er det realistisk. Mbappe er konkurrenten, men han vil møte tøffere motstand i Senegal og Norge enn Haaland møter mot playoffvinneren.

Norge til kvartfinale gir rundt 6.00-8.00. Det krever gruppeavansement pluss en sluttspillseier. Avhengig av trekningen kan dette være god verdi. Hvis vi unngår de største nasjonene i Round of 32, er veien åpen.

Min personlige strategi er en kombinasjon: et lite beløp på gruppeseier for drømmen, et moderat beløp på Haaland som gruppetoppscorer for den realistiske sjanses, og et solid beløp på gruppeavansement som baseline. Til sammen gir det eksponering mot norske prestasjoner uten å overeksponere bankrollen.

1998 – Sist Gang

Frankrike 1998 føles som en evighet siden. Bill Clinton var president, Spice Girls toppet hitlistene, og Norge slo Brasil 2-1 i gruppespillet. Det øyeblikket – Tore Andre Flos mål, Kjetil Reksas feiring, et helt land i eufori – definerte en generasjon.

Det var et annerledes lag. Drillo hadde bygget et kollektiv basert på arbeidskapasitet og disiplin. Ikke de mest talentfulle spillerne, men de mest sammensveiset. De slo Marokko og Brasil i gruppespillet, tapte for Italia i åttendelsfinalen på omstridt straffespark. Det var smertefullt, men det var også stolthet.

Siden da har norsk fotball vært gjennom alt. Nesten-kvalifiseringer mot Tyrkia, Tsjekkia, Slovenia – hver gang litt for kort. Trenerskifter, forbundsskandaler, og generasjoner med spillere som aldri fikk sjansen. Frustrasjonen har vært enorm for de av oss som elsker landslaget.

Men ventingen gjør 2026 desto søtere. Denne generasjonen bærer vekten av 28 års forventninger, men de bærer den med stolthet. Haaland og Ødegaard snakker åpent om hva det betyr å representere Norge. De vet at de har en sjanse til å skrive historie, og de virker klare til å gripe den.

For oss fans er VM 2026 en mulighet til å oppleve noe vi har drømt om i nesten tre tiår. Å se Norge spille på den største scenen igjen, å reise til USA med håp i hjertet, å dele øyeblikkene med en ny generasjon som aldri har sett landslaget i VM. Det er uvurderlig.

Landslaget Vender Tilbake

Norge på VM 2026 er mer enn bare en sportsbegivenhet. Det er kulminasjonen av år med arbeid, talentutvikling og strategisk tenkning fra Norges Fotballforbund. Det er belønningen for en generasjon spillere som har etablert seg i verdens beste ligaer. Og det er en mulighet for et helt land å samles rundt noe felles.

Forventningene er høye, men realistiske. Ingen forventer at Norge vinner VM – oddsen reflekterer det. Men vi forventer oss å konkurrere, å ta kamper til motstanderne, og å gjøre oss stolte. Med Haaland og Ødegaard i spissen, med Solbakkens taktiske plan, og med 28 års oppdemmet lidenskap bak laget, har vi det som trengs.

Sommeren 2026 blir spesiell. Sett av datoene, planlegg visningene, og forbered deg på sene kvelder. Norge er tilbake på VM, og verden skal få se hva vi er laget av.

Creado por la redacción de «Footballnovm2026».